Vår sanne identitet

222 er vår sanne identitetI dag er det ofte slik at du må lage et navn for deg selv for å være meningsfull og viktig for andre og deg selv. Det virker som om folk er på et umettelig søk etter identitet og mening. Men Jesus sa allerede: «Den som finner livet sitt, mister det; og den som mister livet for min skyld, skal finne det »(Matteus 10:39). Som kirke har vi lært av denne sannheten. Vi har kalt oss Grace Communion International siden 2009, og dette navnet refererer til vår sanne identitet, som er basert i Jesus og ikke i oss. La oss se nærmere på dette navnet og finne ut hva som er skjult i det.

Nåde

Nåde er det første ordet i vårt navn fordi det best beskriver vår individuelle og delte reise til Gud i Jesus Kristus gjennom Den Hellige Ånd. "Tvert imot tror vi at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, akkurat som de også" (Apostlenes gjerninger 15:11). Vi er "rettferdige uten fortjeneste ved hans nåde gjennom forløsningen som kom gjennom Kristus Jesus" (Romerne 3:24). Av nåde alene tillater Gud oss ​​(gjennom Kristus) å ta del i sin egen rettferdighet. Bibelen lærer kontinuerlig at trosbudskapet er et budskap om Guds nåde (se Apostlenes gjerninger 14–3; 20–24; 20–32).

Grunnlaget for Guds forhold til mennesket har alltid vært nåde og sannhet. Mens loven var et uttrykk for disse verdiene, fant Guds nåde fullstendig uttrykk gjennom Jesus Kristus. Ved Guds nåde blir vi kun frelst av Jesus Kristus og ikke ved å holde loven. Loven som hver mann er forbannet til, er ikke Guds siste ord for oss. Hans siste ord for oss er Jesus. Han er den perfekte og personlige åpenbaringen av Guds nåde og sannhet som han fritt ga til menneskeheten.
Vår fordømmelse under loven er rettferdiggjort og rettferdig. Vi oppnår ikke lovlig oppførsel ut av oss selv, for Gud er ikke en fange av sine egne lover og lovligheter. Gud i oss handler i guddommelig frihet etter hans vilje.

Hans vilje er definert av nåde og forløsning. Apostelen Paulus skrev følgende om dette: «Jeg kaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, så døde Kristus forgjeves »(Galaterne 2:21). Paulus beskriver Guds nåde som det eneste alternativet han ikke vil kaste. Nåde er ikke en ting som kan veies og måles og håndteres. Nåde er Guds levende godhet som han forfølger menneskets hjerte og sinn og forandrer begge deler.

I sitt brev til menigheten i Roma skriver Paulus at det eneste vi prøver å oppnå gjennom vår egen innsats er syndens lønn, selve døden. Det er de dårlige nyhetene. Men det er også en spesielt god, fordi "Guds gave er evig liv i Kristus Jesus vår Herre" (Romerne 6:24). Jesus er Guds nåde. Han er Guds forløsning, gitt fritt for alle mennesker.

Kommunion

Fellesskap er det andre ordet i vårt navn fordi vi har et sant forhold til Faderen gjennom Sønnen i fellesskap med Den Hellige Ånd. I Kristus har vi reelt fellesskap med Gud og med hverandre. James Torrance uttrykte det slik: "Den treenige Gud skaper fellesskap på en slik måte at vi bare er virkelige mennesker hvis vi har funnet vår identitet i fellesskap med ham og andre mennesker." 

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er i perfekt fellesskap, og Jesus ba om at hans disipler måtte dele dette forholdet og at de skulle gjenspeile det i verden (Johannes 14:20; 17:23). Apostelen Johannes beskriver dette fellesskapet som dypt forankret i kjærlighet. Johannes beskriver denne dype kjærligheten som evig fellesskap med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Sant forhold betyr å leve i fellesskap med Kristus i Faderens kjærlighet gjennom Den Hellige Ånd (1. Johannes 4:8).

Det sies ofte at det å være kristen er et personlig forhold til Jesus. Bibelen bruker flere analogier for å beskrive dette forholdet. Man snakker om mesterens forhold til sin slave. Avledet av dette følger at vi skal ære vår Herre, Jesus Kristus, og følge ham. Jesus sa videre til sine etterfølgere: «Jeg sier ikke lenger at dere er tjenere; for en tjener vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har fortalt dere at dere er venner; for alt det jeg har hørt fra min Far, har jeg kunngjort for dere »(Johannes 15:15). Et annet bilde snakker om forholdet mellom en far og hans barn (Johannes 1: 12-13). Selv bildet av brudgommen og hans brud, som allerede finnes i Det gamle testamente, brukes av Jesus (Matteus 9:15) og Paulus skriver om forholdet mellom en mann og hans kone (Ef 5). I brevet til hebreerne står det til og med at vi som kristne er brødre og søstre til Jesus (Hebreerne 2:11). Alle disse bildene (slave, venn, barn, ektefelle, søster, bror) inneholder ideen om et dypt, positivt, personlig fellesskap med hverandre. Men alt dette er bare bilder. Vår treenige Gud er kilden og sannheten i dette forholdet og dette fellesskapet. Det er et fellesskap som han sjenerøst deler med oss ​​i sin godhet.

Jesus ba om at vi skulle være med ham for alltid og glede oss over den godheten (Johannes 17:24). I denne bønnen inviterte han oss til å leve som en del av fellesskapet med hverandre og med Faderen. Da Jesus steg opp til himmelen, tok han oss, vennene sine, i fellesskap med Faderen og Den Hellige Ånd. Paulus sier at gjennom Den hellige ånd er det en måte vi kan sitte ved siden av Kristus og være i Faderens nærhet (Ef 2: 6). Vi kan allerede oppleve dette fellesskapet med Gud nå, selv om dette forholdets fylde først blir synlig når Kristus kommer igjen og etablerer sitt styre. Det er derfor fellesskap er en vesentlig del av trossamfunnet vårt. Vår identitet, nå og for alltid, er etablert i Kristus og i fellesskapet deler Gud med oss ​​som Far, Sønn og Den Hellige Ånd.

Internasjonalt (internasjonalt)

Internasjonalt er det tredje ordet i vårt navn fordi vår kirke er et meget internasjonalt samfunn. Vi kommer til folk på tvers av ulike kulturelle, språklige og nasjonale grenser - vi når mennesker over hele verden. Selv om vi er statistisk et lite samfunn, er det samfunn i hver amerikansk stat, så vel som Canada, Mexico, Karibia, Sør-Amerika, Europa, Asia, Australia, Afrika og Stillehavsøyene. Vi har mer enn 50.000-medlemmer i mer enn 70-land som har funnet hjem i mer enn 900-fellesskap.

Gud har brakt oss sammen i dette internasjonale samfunnet. Det er en velsignelse at vi er store nok til å jobbe sammen og likevel små nok til å være personlig personlig. I vårt fellesskap blir vennskap stadig bygget på tvers av nasjonale og kulturelle grenser som i dag ofte deler, bygger og pleier vår verden. Det er absolutt et tegn på Guds nåde!

Som en kirke er det viktig for oss å leve og viderebringe evangeliet som Gud har lagt i våre hjerter. Selv for å oppleve rikdom av Guds nåde og kjærlighet, motiverer vi oss til å formidle den gode nyheten til andre mennesker. Vi vil at andre mennesker skal inngå et forhold med Jesus Kristus og dele i den glede. Vi kan ikke holde evangeliet hemmelig fordi vi vil at alle i verden skal oppleve Guds nåde og bli en del av det triune samfunnet. Det er budskapet Gud har gitt oss å dele med verden.

av Joseph Tkach