Smertefulle tap

691 smertefulle tapDa jeg skulle pakke klærne mine for en tur, oppdaget jeg at favorittgenseren min var forsvunnet og ikke hang i skapet som vanlig. Jeg lette overalt, men fant det ikke. Jeg må ha lagt den igjen på et hotell på en annen tur. Så jeg pakket den matchende toppen og fant noe annet jeg kan ha på den.

Jeg blir frustrert når jeg mister noe jeg elsker, spesielt når det er av verdi. Å miste noe er nervepirrende, akkurat som å glemme hvor du legger ting, for eksempel nøkler eller viktige papirer. Å bli ranet er verre. Slike situasjoner får deg til å føle deg hjelpeløs, ute av stand til å kontrollere ditt eget liv lenger. Mesteparten av tiden er det ingenting vi kan gjøre enn å akseptere tapet og gå videre.

Tap er en del av livet vi helst vil være foruten, men vi opplever det alle. Å håndtere og akseptere tap er en lekse som vi må lære før eller siden og ofte. Men selv med høy alder og med livserfaring og vissheten om at ting er enkle å erstatte, er det fortsatt frustrerende å miste dem. Noen tap, som å miste en genser eller nøkkel, er lettere å akseptere enn større tap, for eksempel tap av en fysisk evne eller en kjær. Til syvende og sist er det tapet av våre egne liv. Hvordan holder vi det rette perspektivet? Jesus advarte oss mot å sette våre hjerter og håp på forgjengelige skatter, skatter som kan gå tapt, stjeles eller brennes. Livet vårt består ikke av det vi eier. Verdien vår måles ikke av størrelsen på bankkontoen vår, og livsgleden vår oppnås ikke ved å samle varer. De mer smertefulle tapene er ikke så enkle å forklare eller overse. Aldrende kropper, flyktende evner og sanser, venners og families død – hvordan takler vi det?

Livet vårt er flyktig og har en slutt. «Se liljene vokse: de virker ikke, de spinner heller ikke. Men jeg sier dere at Salomo i all sin herlighet ikke var kledd som en av dem. Så hvis Gud kler gresset som er på marken i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer vil han da kle deg, du lite troende! Derfor, heller ikke du spør hva du skal spise eller hva du skal drikke” (Lukas 12,27-29). Vi er som blomster som blomstrer om morgenen og visner om kvelden.

Selv om dette ikke er oppmuntrende, er Jesu ord oppbyggende: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør» (Johannes 11,25 NLB). Gjennom hans liv kan vi alle bli forløst og forvandlet til et nytt liv. Med ord i en gammel gospelsang står det: Fordi Jesus lever, skal jeg også leve i morgen.

Fordi han er i live, forsvinner dagens tap. Hver tåre, hvert skrik, hvert mareritt, hver frykt og hver smerte vil tørkes bort og erstattes av livsglede og kjærlighet av Faderen.
Vårt håp ligger i Jesus – i hans rensende blod, hans oppstandne liv og altomfattende kjærlighet. Han mistet livet for oss og sa at hvis vi mistet livet ville vi finne det i ham. Alt er tapt på den verdslige siden av himmelen, men alt er funnet i Jesus, og når den lykkelige dagen kommer, vil ingenting noen gang gå tapt igjen.

av Tammy Tkach