lyd
Innsikt i evigheten
Det minnet meg om, som noe fra en sci-fi-film, da jeg fikk vite om oppdagelsen av en jordlignende planet kalt Proxima Centauri. Dette er i en bane rundt den røde fiksstjernen Proxima Centauri. Det er imidlertid lite sannsynlig at vi vil oppdage utenomjordisk liv der (i en avstand på 40 billioner kilometer!). Imidlertid vil folk alltid lure på om det finnes menneskelignende liv utenfor vår jord. For Jesu disipler var det ingen tvil - de var vitner om Jesu himmelfart og visste derfor med absolutt sikkerhet at mennesket Jesus i sin nye kropp nå lever i en utenomjordisk verden som Skriften kaller "himmel" - en verden som har absolutt ingenting til felles med de synlige "himmelske verdener" som vi kaller universet.
Det er viktig å vite at Jesus Kristus er fullstendig guddommelig (Guds evige Sønn), men også fullt ut menneskelig (det nå herliggjorte mennesket Jesus) og forblir det. Som CS Lewis skrev, "Det sentrale miraklet som kristne står for er inkarnasjonen" - et mirakel som vil vare for alltid. I sin guddommelighet er Jesus allestedsnærværende, men i sin fortsatte menneskelighet bor han fysisk i himmelen, hvor han tjener som vår yppersteprest og venter på sin fysiske og dermed synlige tilbakekomst til planeten jorden. Jesus er Gud-menneske og Herre over hele skaperverket. Paulus skriver i Romerbrevet 11,36: «For fra ham og gjennom ham og til ham er alle ting.» Johannes siterer Jesus i Åpenbaringen 1,8, som alfa og omega, hvem er der, hvem var der og hvem som skal komme. Jesaja erklærer også at Jesus er «den høye og opphøyde», som «bor (lever) for alltid» (Jesaja 5).7,15). Jesus Kristus, den opphøyde, hellige og evige Herre, er implementeren av sin Fars plan, som er å forsone verden.
La oss merke oss uttalelsen i Johannes 3,17:
«For Gud har ikke sendt sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skal bli frelst ved ham.» Å si at Jesus kom for å fordømme verden, altså å fordømme eller straffe, er å lyve feil. De som deler menneskeheten i to grupper – en forutbestemt til å bli frelst av Gud og en annen forutbestemt til å bli fordømt – tar også feil. Når Johannes sier (kanskje siterer Jesus) at vår Herre kom for å frelse «verden», sikter han til hele menneskeheten og ikke bare til en bestemt gruppe. La oss se på følgende vers:
- "Og vi så og vitner om at Faderen sendte Sønnen for å være verdens frelser" (1. Johannes 4,14).
- "Se, jeg forkynner dere en stor glede, som skal komme til hele folket." (Luk 2,10).
- "Det er heller ikke deres himmelske Fars vilje at selv en av disse små skal gå fortapt" (Matteus 18,14).
- "For Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv" (2. Korinterne 5,19).
- "Se Guds lam som tar bort verdens synd!" (Joh 1,29).
Jeg kan bare understreke at Jesus er Herre og Frelser for hele verden og til og med for hele sitt skaperverk. Paulus gjør dette klart i Romerbrevet kapittel 8 og Johannes gjør dette klart gjennom hele Åpenbaringsboken. Det Faderen skapte gjennom Sønnen og Den Hellige Ånd kan ikke brytes i biter. Augustin observerte: "Guds ytre gjerninger [angående hans skapelse] er udelelige." Den treenige Gud, som er Én, fungerer som Én. Hans vilje er én vilje og udelt.
Dessverre lærer noen mennesker at Jesu skurblod bare innløser dem som Gud har utnevnt til frelse. Resten, sier de, er bestemt for å bli fordømt av Gud. Kjernen i denne forståelsen er at Guds hensikt og formål deles i forhold til hans skaperverk. Det finnes imidlertid ingen bibelvers som lærer dette synspunktet; ethvert krav av denne typen er feilfortolkning og ignorerer nøkkelen til helheten, som består av kunnskapen om naturen, karakteren og hensikten med den treenige gud åpenbart for oss i jesus.
Hvis det var sant at Jesus hadde til hensikt både å frelse og å forbanne, så måtte vi konkludere med at Jesus ikke representerte Faderen riktig og dermed kan vi ikke kjenne Gud slik Han virkelig er. Vi må også konkludere med at det er iboende uenighet i treenigheten og at Jesus bare åpenbarte én "side" av Gud. Resultatet ville blitt at vi ikke ville vite hvilken «side» av Gud vi kan stole på – skal vi stole på den siden vi ser hos Jesus eller den skjulte siden i Faderen og/eller Den Hellige Ånd? Disse vridde synspunktene er i strid med Johannesevangeliet, hvor Jesus tydelig forkynner at han fullt ut og korrekt gjorde den usynlige Faderen kjent. Gud åpenbart av og i Jesus er den som kommer for å frelse menneskeheten, ikke for å fordømme dem. I og gjennom Jesus (vår evige talsmann og yppersteprest) gir Gud oss kraften til å bli hans evige barn. Gjennom hans nåde er vår natur forandret, og dette gir oss i Kristus fullkommenheten som vi aldri kunne oppnå selv. Denne fullbyrdelsen innebærer et evig, perfekt forhold og fellesskap med den transcendente, hellige skaperguden, som ingen skapning kan oppnå av seg selv – ikke engang Adam og Eva før fallet kunne ha. Av nåde har vi fellesskap med den treenige Gud, som overskrider rom og tid, som var, er og vil være. I dette fellesskapet blir våre kropper og sjeler fornyet av Gud; vi får en ny identitet og evig hensikt. I vår enhet og fellesskap med Gud blir vi ikke minimert, absorbert eller forvandlet til noe vi ikke er. Snarere bringes vi inn i vår egen menneskelighets fylde og høyeste fullkommenhet sammen med ham gjennom deltakelse i menneskeheten som ble oppstanden og steget opp av Den Hellige Ånd i Kristus.
Vi lever i nuet – innenfor rom- og tidsgrensene. Men gjennom vår forening med Kristus gjennom Den Hellige Ånd, trenger vi inn i rom-tidsbarrieren, for Paulus skriver i Efeserbrevet 2,6at vi allerede er etablert i himmelen i det oppstandne gudsmenneske Jesus Kristus. Under vår flyktige tilværelse her på jorden er vi bundet til tid og rom. På en måte som vi ikke fullt ut kan forstå, er vi også borgere av himmelen for all evighet. Selv om vi lever i nuet, tar vi allerede del i Jesu liv, død, oppstandelse og himmelfart gjennom Den Hellige Ånd. Vi er allerede knyttet til evigheten.
Fordi dette er ekte for oss, forkynner vi overbevisende den nåværende regjering av vår evige Gud. Fra denne stillingen ser vi fremrykkende fram til den kommende fylde av Guds rike, hvor vi vil leve for alltid i forening og fellesskap med vår Herre. La oss glede oss over Guds plan for evigheten.
av Joseph Tkach
