Kirken

086 kirkenEt vakkert bibelsk bilde snakker om Kirken som Kristi brud. Dette hentydes til gjennom symbolikk i forskjellige skriftsteder, inkludert Høysangen. Et nøkkelpoeng er Høysangen 2,10-16, hvor brudens elsker sier at hennes vintertid er over og nå er tiden for sang og glede kommet (se også Hebreerbrevet 2,12), og også hvor bruden sier: "Min venn er min og jeg er hans" (St. 2,16). Kirken, både individuelt og kollektivt, tilhører Kristus og han tilhører kirken.

Kristus er brudgommen, som "elsket Kirken og ga seg selv for henne" slik at hun kunne være "et strålende samfunn og ikke ha en flekk eller rynke eller noe sånt" (Efeserne 5,27). Dette forholdet, sier Paulus, "er et stort mysterium, men jeg viser det til Kristus og menigheten" (Efeserne 5,32).

Johannes tar opp dette temaet i Åpenbaringsboken. Den triumferende Kristus, Guds Lam, gifter seg med Bruden, Kirken (Åpenbaringen 19,6-9; 21,9-10), og sammen forkynner de livets ord (Åpenbaringen 2 Kor1,17).

Det er flere metaforer og bilder som brukes for å beskrive kirken. Kirken er flokken som trenger omsorgsfulle hyrder som modellerer deres omsorg etter Kristi eksempel (1. Peter 5,1-4); det er et felt hvor det trengs arbeidere for å plante og vanne (1. Korinterne 3,6-9); Kirken og dens medlemmer er som grener på et vintre (Johannes 15,5); kirken er som et oliventre (Rom 11,17-24.).

Som en refleksjon av Guds nåværende og fremtidige riker er kirken som et sennepsfrø som vokser inn i et tre der himmelens fugler finner tilflukt3,18-19); og som surdeig som går gjennom verdens deig (Luk 13,21), etc.

Kirken er Kristi legeme og består av alle de som er anerkjent av Gud som medlemmer av "de helliges fellesskap" (1. Korinterbrev 14,33). Dette er viktig for den troende fordi deltakelse i kirken er middelet som Faderen holder oss på og opprettholder oss til Jesu Kristi gjenkomst.

av james henderson