Forsoning frisker opp hjertet

Har du noen gang hatt venner som har såret hverandre dypt og som ikke er i stand til eller villige til å jobbe sammen for å rette opp i bruddet? Kanskje ønsker du desperat at de skal forsone seg og er dypt trist over at dette ikke har skjedd.

Apostelen Paulus nevner denne situasjonen i det korteste brevet han skrev til sin venn Filemon, som ble omvendt av ham. Filemon var sannsynligvis bosatt i byen Colossae. En av slavene hans, Onesimus, hadde rømt fra ham og tok sannsynligvis med seg noen av hans herres eiendeler uten begrunnelse. Onesimus møtte Paulus i Roma, ble omvendt og de ble nære venner. Paulus ønsket at slave og herre skulle bli forsonet, og sendte Onesimus på en farefull reise for å vende tilbake til Filemon. Hjertene til Paulus og andre som elsket både Filemon og Onesimus lengtet etter soning og helbredelse. Paulus' appell til Filemon kunne ikke ignoreres fordi, som Paulus påpekte tidligere i brevet, elsket Filemon å forfriske andres hjerter. Legg merke til Paulus' ord til sin venn:

«For jeg har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter har blitt forfrisket av deg, kjære bror. Selv om jeg derfor i Kristus står fritt til å befale dere hva som skal gjøres, vil jeg heller for kjærlighetens skyld spørre, akkurat som jeg er: Paulus, en gammel mann, men nå også Kristi Jesu fange.» (Fil 1, 7-9).

For apostelen Paulus var helbredelse av ødelagte relasjoner en sentral del av evangeliets tjeneste – så mye at han minnet Filemon på at han i Kristus var modig nok til å kreve det. Paulus visste at Jesus ga alt for å få til forsoning mellom Gud og mennesker, og han la ofte vekt på at også vi skulle gjøre alt for å få til forsoning uansett hvor vi er. Men her velger Paulus en vei for kjærlig veiledning, og vet hva som står på spill for hver enkelt.

Onesimus, en flyktet slave, satte seg selv i alvorlig fare ved å returnere til Filemon. I følge romersk lov hadde han ingen beskyttelse mot Filemons sinne hvis han ikke etterkom Paulus' anmodning. For Filemon ville det å ta Onesimus tilbake og gi fra seg eierskapet til ham ha hatt sosiale konsekvenser som kunne resultere i tap av status og innflytelse i samfunnet hans. Det Paulus ba dem begge var i konflikt med deres egne interesser. Hvorfor risikere det? Fordi det ville forfriske Pauls hjerte, og absolutt Guds hjerte. Dette er hva forsoning gjør: den frisker opp hjertet.

Noen ganger kan våre venner som trenger forsoning være som Onesimus og Filemon, og de trenger et dytt. Noen ganger er det ikke vennene våre, det er oss selv som trenger en dytt. Veien til forsoning er full av utfordringer og krever en dyp ydmykhet som vi ofte ikke kan mønstre. Det virker ofte lettere å bare bryte et forhold og spille det slitne spillet å late som om det ikke er noe problem.

Gjennom den store forsoneren Jesus Kristus kan vi ha mot og visdom til å ta et så dristig skritt. Ikke vær redd for smerten og kampen som dette vil føre med seg, for ved å gjøre det frisker vi opp Guds hjerte, våre egne hjerter og hjertene til de rundt oss.

fra Greg Williams