
Årtusenet
Tusenårsriket er tidsperioden beskrevet i Åpenbaringsboken når kristne martyrer vil regjere med Jesus Kristus. Etter tusenårsriket, når Kristus har kastet ned alle fiender og lagt alle ting under seg, vil han overgi riket til Gud Faderen, og himmel og jord skal bli gjort nye. Noen kristne tradisjoner tolker årtusenet bokstavelig talt som tusen år før eller etter Kristi komme; andre ser mer en billedlig tolkning av konteksten til Skriften: en ubestemt tidsperiode som begynner med Jesu oppstandelse og slutter med hans andre komme. (Åpenbaringen 20,1: 15–2; . Kor1,1.5; Apostlenes gjerninger 3,19-21; åpenbaring 11,15; 1. Korinterbrev 15,24-25)
To visninger på årtusenet
Für viele Christen ist das Millennium eine sehr wichtige Doktrin, eine wunderbar gute Nachricht. Aber wir betonen das Millennium nicht. Warum? Weil wir unsere Lehren auf die Bibel gründen, und die Bibel macht zu diesem Themen keine so klaren Aussagen wie einige meinen. Zum Beispiel, wie lange wird das Millennium dauern? Einige sagen, es wird exakt 1000 Jahre dauern. Offenbarung 20 sagt tausend Jahre. Das Wort „Millennium“ bedeutet eintausend Jahre. Warum würde dies jemand bezweifeln?
For det første fordi Åpenbaringsboken er full av symboler: dyr, horn, farger, tall som er symbolske, ikke bokstavelige. I Hellige Skriften brukes tallet 1000 ofte som et runde tall, ikke som en eksakt telling. Gud betyr dyrene i fjellet av tusenvisen, det sies, uten at det betyr et eksakt tall. Han holder sin pakt for tusen kjønn uten å bety nøyaktig 40.000 år. I slike skrifter betyr tusen et uendelig tall.
Ist daher „tausend Jahre“ in Offenbarung 20 buchstäblich oder ist es symbolisch zu verstehen? Ist die Zahl tausend in diesem Buch der Symbole, die oft nicht wörtlich gemeint sind, exakt zu verstehen? Aus der Heiligen Schrift können wir nicht beweisen, dass die tausend Jahre exakt zu verstehen sind. Daher können wir nicht sagen, dass das Millennium exakt tausend Jahre dauert. Wir können jedoch sagen, dass „das Millennium die in der Offenbarung beschriebene Zeitspanne ist….“
Andre spørsmål
Wir können auch sagen, dass das Millennium „die Zeitspanne ist, während der christliche Märtyrer mit Jesus Christus regieren“. Die Offenbarung sagt uns, dass diejenigen, die für Christus enthauptet werden, mit ihm regieren werden, und sie sagt uns, dass wir mit Christus tausend Jahre regieren werden.
Men når begynner disse hellige å styre? Med dette spørsmålet kommer vi inn i noen svært varmt diskuterte spørsmål om årtusenet. Det er to, tre eller fire synspunkter om årtusenet.
Noen av disse synspunktene er mer bokstavelige i deres tilnærming til Skriften og litt mer figurativt. Men ingen nekter Skriftens uttalelser - de tolker dem bare annerledes. Alle hevder at de baserer deres syn på Skriften. Det er for det meste et spørsmål om tolkning.
Her beskriver vi de to mest vanlige visningene i tusenåret med sine styrker og svakheter, og så kommer vi tilbake til det vi kan si med stor tillit.
- I følge det tusenårlige perspektiv kommer Kristus tilbake før årtusenet.
- Ifølge Amillennial-visningen kommer Kristus tilbake etter årtusenet, men det kalles amillennial eller ikke årtusen fordi det står at det ikke er et bestemt årtusen som er forskjellig fra det vi allerede er. Denne utsikten sier at vi allerede er i tidsperioden som åpenbaring 20 beskriver.
Dies mag absurd scheinen, wenn man glaubt, dass die millenniale Herrschaft eine Zeit des Friedens ist, die erst nach Christi Widerkehr möglich ist. Es mag den Anschein haben, dass „diese Leute der Bibel nicht glauben“ – aber sie behaupten, der Bibel zu glauben. Im Interesse der christlichen Liebe sollten wir zu verstehen versuchen, warum sie glauben, dass die Bibel dies sagt.
Den premillennial synspunkt
La oss begynne med å forklare premillennial posisjonen.
Gamle Testamentet: Erstens sagen viele Prophezeiungen im Alten Testament ein goldenes Zeitalter voraus, in dem Menschen in einer rechten Beziehung mit Gott sind. „Der Löwe und das Lamm werden beieinander liegen, und ein kleiner Knabe wird sie treiben. Man wird nirgends Sünde tun noch freveln auf meinem ganzen heiligen Berge, spricht der Herr.“
Manchmal hat es den Anschein, als ob sich diese Zukunft drastisch von der gegenwärtigen Welt unterscheiden wird; manchmal scheint sie ähnlich zu sein. Manchmal scheint sie perfekt zu sein, und manchmal ist sie mit Sünde vermischt. In einem Abschnitt wie beispielsweise Jesaja 2 werden viele Menschen sagen: „Kommt, lasst uns auf den Berg des Herrn gehen, zum Hause des Gottes Jakobs, dass er uns lehre seine Wege und wir wandeln auf seinen Steigen! Denn von Zion wird Weisung ausgehen und des Herrn Wort von Jerusalem“ (Jesaja 2,3).
Likevel vil det bli folk til å bli anklaget. Folk trenger ploger fordi de må spise fordi de er dødelige. Det er ideelle elementer og det er normale elementer. Det blir små barn, det blir ekteskap, og det blir døden.
Daniel forteller oss at Messias vil bygge et rike som vil fylle jorden og erstatte alle tidligere riker. Det er dusinvis av disse profetiene i Gamle Testamentet, men de er ikke kritiske for vårt spesifikke spørsmål.
Die Juden verstanden diese Prophezeiungen als Hinweis auf ein zukünftiges Zeitalter auf Erden. Sie erwarteten, dass der Messias kommt und regiert und diese Segnungen bringt. Die jüdische Literatur vor und nach Jesus erwartet ein Reich Gottes auf Erden. Jesu eigene Jünger scheinen dasselbe erwartet zu haben. Als Jesus also das Evangelium vom Reich Gottes predigte, können wir nicht vorgeben, dass die Prophezeiungen des Alten Testaments nicht existierten. Er predigte zu einem Volk, das ein goldenes Zeitalter, regiert vom Messias, erwartete. Wenn er vom „Reich Gottes“ sprach, war das in ihrem Sinn.
Disiplene Jesus kunngjorde at riket var nær. Så forlot han henne og sa at han ville komme tilbake. Det ville ikke vært vanskelig for disse tilhengerne å konkludere med at Jesus ville bringe gullalderen når han kom tilbake. Disiplene spurte Jesus når han ville gjenopprette riket til Israel (Apg 1,6). De brukte et lignende gresk ord for å snakke om tiden for gjenopprettelsen av alle ting når Kristus kommer tilbake i Apostlenes gjerninger 3,21: „Ihn muss der Himmel aufnehmen bis zu der Zeit, in der alles wiedergebracht wird, wovon Gott geredet hat durch den Mund seiner heiligen Propheten von Anbeginn.“
Disiplene ventet at det gamle testamente skulle bli oppfylt i en fremtidig alder etter Kristi retur. Disiplene forkynte ikke mye om denne gullalderen fordi deres jødiske lyttere allerede var kjent med dette konseptet. De trengte å vite hvem Messias var, så det var fokuset på den apostolske preken.
Ifølge premillennialistene fokuserte den apostolske predikanten på de nye tingene Gud hadde gjort gjennom Messias. Med fokus på hvordan frelse gjennom Messias var mulig, måtte hun ikke si mye om Guds fremtidige rike, og det er vanskelig for oss i dag å vite nøyaktig hva de trodde og hvor mye de visste om det. Imidlertid ser vi et glimt i Paulus første brev til korinterne.
Paul: In 1. 15. Korinterbrev beskriver Paulus sin tro på oppstandelsen, og i den sammenheng sier han noe om Guds rike som noen sier peker mot et tusenårsrike etter Kristi gjenkomst.
„Denn wie sie in Adam alle sterben, so werden sie in Christus alle lebendig gemacht werden. Ein jeder aber in seiner Ordnung: als Erstling Christus; danach, wenn er kommen wird, die, die Christus angehören“ (1. Korinterbrev 15,22-23). Paulus erklärt, das die Auferstehung in einer Abfolge kommt: Zuerst Christus, dann später die Gläubigen. Paulus benutzt das Wort „danach“ in Vers 23 als Hinweis auf eine zeitliche Verzögerung von ca. 2000 Jahren. Er verwendet das Wort „danach“ in Vers 24 um auf einen weiteren Schritt in der Abfolge hinzuweisen:
„Danach das Ende, wenn er das Reich Gott, dem Vater, übergeben wird, nachdem er alle Herrschaft und alle Macht und Gewalt vernichtet hat. Denn er muss herrschen, bis Gott ihm alle Feinde unter seine Füsse legt. Der letzte Feind, der vernichtet wird, ist der Tod“ (V. 24-26).
Slik må Kristus styre til han har satt alle hans fiender under hans føtter. Dette er ikke en engangsarrangement - det er en tidsperiode. Kristus regjerer en tidsmessig periode hvor han ødelegger alle fiender, selv dødens fiende. Og alt kommer til slutt.
Wenngleich Paulus diese Schritte nicht in einer bestimmten Chronologie aufzeichnet, zeigt sein Gebrauch seines Wortes „danach“ verschiedene Schritte in dem Plan. Zuerst die Auferstehung Christi. Der zweite Schritt ist die Auferstehung der Gläubigen und dann wird Christus regieren. Nach dieser Auffassung wird der dritte Schritt darin bestehen, alles Gott dem Vater zu übergeben.
Åpenbaring 20: Det gamle testamente forutsetter en gullalder av fred og velstand under Guds styre, og Paulus forteller oss at Guds plan går gradvis. Men det virkelige grunnlaget for pre-millennial view er Åpenbaringsboken. Dette er boken mange tror det viser hvordan alt kommer sammen. Vi må tilbringe litt tid i kapittel 20 for å se hva det står.
Vi begynner med å observere at Kristi retur er beskrevet i Åpenbaring 19. Det beskriver bryllupsfesten av lammet. Det var en hvit hest, og rytteren er Guds ord, konge av konger og herreherre. Han leder hærene fra himmelen og han
styrer nasjonene. Han overvinner dyret, den falske profeten og hans hærer. Dette kapitlet beskriver Kristi retur.
Dann kommen wir zu Offenbarung 20,1: „Und ich sah einen Engel vom Himmel herabfahren…“ Im literarischen Fluss des Buches der Offenbarung ist dies ein Ereignis, das nach der Rückkehr Christi stattfindet. Was tat dieser Engel? „…der hatte den Schlüssel zum Abgrund und eine grosse Kette in seiner Hand. Und er ergriff den Drachen, die alte Schlange, das ist der Teufel und der Satan, und fesselte ihn für tausend Jahre.“ Die Kette ist nicht buchstäblich – sie repräsentiert etwas, was ein Geistwesen in Schranken halten kann. Aber der Teufel ist gebändigt.
Würden die ursprünglichen Leser der Offenbarung, die von den Juden und den Römern verfolgt wurden, meinen, dass Satan bereits gebunden worden war? Wir erfahren in Kapitel 12, dass der Teufel die ganze Welt verführt und gegen die Kirche Krieg führt. Dies sieht nicht so aus, als ob der Teufel zurückgehalten würde. Er wird nicht zurückgehalten, bis das Tier und der falsche Prophet besiegt werden. Vers 3: „…und warf ihn in den Abgrund und verschloss ihn und setzte ein Siegel oben darauf, damit er die Völker nicht mehr verführen sollte, bis vollendet würden die tausend Jahre. Danach muss er losgelassen werden eine kleine Zeit.“ Johannes sieht den Teufel für eine Zeit gebändigt. In Kapitel 12 lesen wir, dass der Teufel die ganze Welt verführt. Hier nun wird er daran gehindert, die Welt eintausend Jahre zu verführen. Er ist nicht nur gefesselt – er ist verschlossen und versiegelt. Das Bild, das uns gegeben wird, zeigt vollständige Einschränkung, totale Unfähigkeit [zu verführen], keinerlei Einfluss mehr.
Oppstandelse og herredømme: Was passiert während dieser tausend Jahre? Johannes erklärt dies in Vers 4: „Und ich sah Throne und sie setzten sich darauf, und ihnen wurde das Gericht übergeben.“ Dies ist ein Gericht, das nach der Rückkehr Christi stattfindet. In Vers 4 heisst es dann weiter:
„Und ich sah die Seelen derer, die enthauptet waren um des Zeugnisses von Jesus und um des Wortes Gottes willen, und die nicht angebetet hatten das Tier und sein Bild und die sein Zeichen nicht angenommen hatten an ihre Stirn und auf ihre Hand; diese wurden lebendig und regierten mit Christus tausend Jahre.“
Hier sieht Johannes Märtyrer, die mit Christus regieren. Der Vers sagt, dass es diejenigen sind, die enthauptet worden waren, aber es ist wahrscheinlich nicht beabsichtigt, diese spezifische Form des Märtyrertums herauszugreifen, als ob Christen, die von Löwen getötet wurden, nicht dieselbe Belohnung erhalten würden. Vielmehr scheint der Ausdruck „die enthauptet waren“ eine Redewendung zu sein, die für alle steht, die ihr Leben für Christus hingaben. Das könnte alle Christen meinen. Anderswo in der Offenbarung lesen wir, dass alle Gläubigen in Christus mit ihm regieren werden. So regieren einige eintausend Jahre lang mit Christus, während Satan gebunden ist und die Völker nicht mehr verführen kann.
Vers 5 schiebt dann einen beiläufigen Gedanken ein: „(Die andern Toten aber wurden nicht wieder lebendig, bis die tausend Jahre vollendet wurden)“. So wird es am Ende der tausend Jahre eine Auferstehung geben. Die Juden vor der Zeit Christi glaubten nur an eine Auferstehung. Sie glaubten nur an ein Erscheinen des Messias. Das Neue Testament sagt uns, dass die Dinge komplexer sind. Der Messias kommt zu verschiedenen Zeiten zu unterschiedlichen Zwecken. Der Plan geht schrittweise voran.
Der Grossteil des Neuen Testaments beschreibt nur eine Auferstehung am Ende des Zeitalters. Aber auch das Buch der Offenbarung offenbart, dass diese schrittweise erfolgt. So wie es mehr als einen „Tag des Herrn“ gibt, so gibt es auch mehr als eine Auferstehung. Die Schriftrolle wird geöffnet, um weitere Details zu offenbaren, wie Gottes Plan zu seiner Vollendung kommt.
Am Ende des eingeschobenen Kommentars über die anderen Toten, kommen die Verse 5-6 wieder auf die Zeitspanne des Millenniums zurück: „Dies ist die erste Auferstehung. Selig ist der und heilig, der teilhat an der ersten Auferstehung. Über diese hat der zweite Tod keine Macht; sondern sie werden Priester Gottes und Christi sein und mit ihm regieren tausend Jahre.“
Visjonen indikerer at det vil være mer enn en oppstandelse - en i begynnelsen av årtusenet og en annen på slutten. Folket vil være prester og konger i Kristi rike når nasjonene ikke lenger blir forført av Satan.
Vers 7-10 beskrive noe på slutten av årtusenet, Satan vil bli frigjort, vil han forføre folkene igjen, de vil angripe Guds folk og fiendene er overvunnet igjen og bli kastet i ildsjøen.
Dette er en oversikt over premillennialvisningen. Satan forfører nå folket og forfølger kirken. Men den gode nyheten er at kirkens forfølgere vil bli beseiret, Satans innflytelse vil bli stoppet, de hellige vil bli reist og herske med Kristus i tusen år. deretter
Satan vil bli utgitt kort tid og deretter kastet inn i det brennende bassenget. Deretter vil det bli oppstandelse av ikke-kristne.
Dette ser ut til å være den oppfatningen som mesteparten av den tidlige kirken trodde, særlig i Lilleasia. Hvis Åpenbaringsboken hadde til hensikt å gi et annet perspektiv, lyktes det ikke å gi et godt inntrykk på de første leserne. De trodde tilsynelatende at ved sin retur ville et tusenårig styre av Kristus følge.
Argumenter for amillennialisme
Hvis premillennialisme er så åpenbart, hvorfor tror så mange bibeltroende kristne noe annet? De møter ingen forfølgelse eller latterliggjøring i denne saken. De har ikke noe åpenlyst ytre press for å tro noe annet, men de gjør det likevel. De hevder å tro på Bibelen, men de hevder at det bibelske årtusenet slutter ved Kristi gjenkomst i stedet for å begynne. Den som snakker først, virker rett inntil den andre snakker (Ordspråkene 1 Kor8,17). Vi kan ikke svare på spørsmålet før vi har hørt begge sider.
Tiden for Åpenbaring 20
Med hensyn til amillennialvisningen ønsker vi å begynne med dette spørsmålet: Hva om Åpenbaring 20 ikke oppfylles kronologisk i henhold til kapittel 19? John så visjonen om kapittel 20 etter å ha sett visjonen i kapittel 19, men hva om visjonene ikke kom i den rekkefølgen de faktisk blir oppfylt? Hva om Åpenbaring 20 bringer oss til en annen tid enn slutten av kapittel 19?
Her er et eksempel på denne friheten til å bevege seg fremover eller bakover i tide: Kapittel 11 slutter med den syvende trompeten. Kapittel 12 tar oss tilbake til en kvinne som føder et mannlig barn, og hvor kvinnen er beskyttet for dager på 1260. Dette forstås vanligvis som en indikasjon på Jesu Kristi fødsel og forfølgelsen av Kirken. Men dette følger i litterærflyten etter den syvende trompeten. Johns syn har tatt ham tilbake i tid for å skissere et annet aspekt av historien.
Så spørsmålet er: skjer dette i Åpenbaring 20? Setter det oss tilbake i tid? Nærmere bestemt er det bevis i Bibelen at dette er en bedre tolkning av hva Gud åpenbarer?
Ja, sier amillennialvisningen. Det finnes bevis i Skriften at Guds rike har begynt, at Satan er bundet, at det bare vil bli en oppstandelse, at Kristi retur vil bringe en ny himmel og en ny jord uten noen fase i mellom. Det er en hermeneutisk feil å sette åpenbaringsboken, med alle dens symboler og fortolkningsvansker, i konflikt med resten av Skriften. Vi må bruke klare skrifter for å tolke det uklare stedet for omvendt. I dette tilfellet er Åpenbaringsboken det uklare og kontroversielle materialet, og de andre ny testamente versene er klare i denne saken.
Profetiene er symbolske
Luke 3,3-6 zeigt uns beispielsweise, wie wir alttestamentliche Prophezeiungen verstehen sollen: „Und Johannes der Täufer kam in die ganze Gegend um den Jordan und predigte die Taufe der Busse zur Vergebung der Sünden, wie geschrieben steht im Buch der Reden des Propheten Jesaja: Es ist eine Stimme eines Predigers in der Wüste: Bereitet den Weg des Herrn und macht seine Steige eben! Alle Täler sollen erhöht werden, und alle Berge und Hügel sollen erniedrigt werden; und was krumm ist, soll gerade werden, und was uneben ist, soll ebener Weg werden. Und alle Menschen werden den Heiland Gottes sehen.“
Med andre ord, da Esajas snakket om fjell, veier og ørkener, snakket han på en veldig billedlig måte. Gamle testamente profetiene ble gitt i symbolsk språk for å representere frelsens hendelser gjennom Kristus.
Som Jesus sa på vei til Emmaus, refererte profetene i Det gamle testamente til ham. Hvis vi ser deres hovedvekt i en fremtidig periode, ser vi ikke disse profetiene i lys av Jesus Kristus. Det endrer måten vi leser alle profetiene på. Han er fokus. Han er det sanne tempelet, han er den sanne David, han er den sanne Israel, hans rike er det sanne rike.
Vi ser det samme med Peter. Peter sa at en profeti laget av Joel ble oppfylt på hans egen tid. Tenk på Apostlenes gjerninger 2,16-21: „Sondern das ist's, was durch den Propheten Joel gesagt worden ist: Und es soll geschehen in den letzten Tagen, spricht Gott, da will ich ausgiessen von meinem Geist auf alles Fleisch; und eure Söhne und eure Töchter sollen weissagen, und eure Jünglinge sollen Gesichte sehen, und eure Alten sollen Träume haben; und auf meine Knechte und auf meine Mägde will ich in jenen Tagen von meinem Geist ausgiessen, und sie sollen weissagen. Und ich will Wunder tun oben am Himmel und Zeichen unten auf Erden, Blut und Feuer und Rauchdampf; die Sonne soll in Finsternis und der Mond in Blut verwandelt werden, ehe der grosse Tag der Offenbarung des Herrn kommt. Und es soll geschehen: wer den Namen des Herrn anrufen wird, der soll gerettet werden.“
Faktisk handler mange av det gamle testamentes profetier om Kirkens alder, alderen vi er inne i. Hvis det er en årtusen alder ennå å komme, så er vi ikke i de siste dagene. Det kan ikke være to sett av de siste dagene. Når profetene talte om mirakler i himmelen og merkelige tegn i sol og måne kan slike profetier oppfylles på symbolske uventede måter - så uventede som utgytelse av Den Hellige Ånd over Guds folk, og tungetale.
Wir sollten die sinnbildliche Auslegung der alttestamentlichen Prophezeiungen nicht automatisch ablehnen, weil uns das Neue Testament zeigt, dass wir die alttestamenlichen Prophezeiungen symbolisch verstehen können. Alttestamentliche Prophezeiungen können entweder im Kirchenzeitalter durch symbolische Erfüllungen erfüllt werden, oder auf eine noch bessere Weise im neuen Himmel und in der neuen Erde nach Christi Rückkehr. Alles, was die Propheten verhiessen, haben wir besser in Jesus Christus, entweder jetzt oder im neuen Himmel und der neuen Erde. Die Propheten des Alten Testaments beschrieben ein Reich, das nie enden wird, ein ewiges Reich, ein ewiges Zeitalter. Sie sprachen nicht über ein begrenztes „goldenes Zeitalter“, nach dem die Erde zerstört und wiederaufgebaut wird.
Det nye testamente forklarer ikke alle gamle testamente profetier. Det er bare et eksempel på oppfyllelse som viser at de opprinnelige skriftene ble skrevet på symbolsk språk. Dette viser ikke amillennialvisningen, men fjerner et hinder. I Det nye testamente finner vi flere beviser som fører mange kristne til å tro på den amillenniale forestillingen.
Daniel
Als Erstes können wir uns kurz Daniel 2 anschauen. Es unterstützt nicht den Prämillenialismus, trotz der Annahmen, die einige hineinlesen. „Aber zur Zeit dieser Könige wird der Gott des Himmels ein Reich aufrichten, das nimmermehr zerstört wird; und sein Reich wird auf kein anderes Volk kommen. Es wird alle diese Königreiche zermalmen und zerstören; aber es selbst wird ewig bleiben“ (Daniel 2,44).
Daniel sier at Guds rike vil eliminere alle menneskelige riker og forbli for alltid. Det er i dette verset ingen indikasjon på at Guds rike i faser av en kirke alder, som er nesten ødelagt av en stor trengsel, og deretter tusen år, noe som er nesten ødelagt av utgivelsen av Satan, og til slutt en ny Jerusalem følger, kommer er. Nei, dette verset sier bare at Guds rike vil erobre alle fiender og forbli for alltid. Det er ikke nødvendig å beseire alle fiender to ganger eller bygge imperiet tre ganger.
Jesus
Oljeberget Prophecy er den mest detaljerte profetien Jesus ga. Hvis årtusenet er viktig for ham, bør vi finne en anelse der. Men dette er ikke tilfelle. I stedet ser vi at Jesus beskriver hans retur, fulgt umiddelbart etter en dom av belønning og straff. Matthew 25 beskriver ikke bare de rettferdige som stiger til retten - det viser også hvordan de onde står overfor sine dommere og angst og ekstrem mørke er passert. Det er ikke noe bevis her for tusenårsintervall mellom sauene og geiter.
Jesus ga en annen ledetråd til sin forståelse av profetier i Matteus 19,28: „Jesus aber sprach zu ihnen: Wahrlich, ich sage euch: Ihr, die ihr mir nachgefolgt seid, werdet bei der Wiedergeburt, wenn der Menschensohn sitzen wird auf dem Thron seiner Herrlichkeit, auch sitzen auf zwölf Thronen und richten die zwölf Stämme Israels.“
Jesus snakker ikke her om et span på tusen år, hvor det fortsatt eksisterer synd, og hvor Satan bare er midlertidig bundet. Når han snakker om gjenopprettelsen av alle ting, betyr han fornyelsen av alle ting - den nye himmelen og den nye jorden. Han sier ingenting
over en årtusen mellomrom i mellom. Dette konseptet var ikke Jesus, for å si det mildt
viktig fordi det ikke sa noe om det.
Peter
Det samme skjedde i den tidlige kirken. I Apostlenes gjerninger 3,21 sagte Petrus, dass „Christus im Himmel bleiben muss, bis zu der Zeit, in der alles wiedergebracht wird, wovon Gott geredet hat durch den Mund seiner heiligen Propheten von Anbeginn an.“ Christus wird alles wiederherstellen, wenn er zurückkehrt, und Petrus sagt, dass dies die richtige Auslegung der alttestamentlichen Prophezeiungen ist. Christus lässt die Sünde nicht zurück, um tausend Jahre später eine gewaltige Krise zu verursachen. Er bringt alles auf einmal in Ordnung – einen erneuerten Himmel und eine erneuerte Erde, alles auf einmal, alles bei der Wiederkunft Christi.
Legg merke til hva Peter sa i 2. Peter 3,10 schrieb: „Es wird aber des Herrn Tag kommen wie ein Dieb; dann werden die Himmel zergehen mit grossem Krachen; die Elemente aber werden vor Hitze schmelzen, und die Erde und die Werke, die darauf sind, werden ihr Urteil finden.“ Der feurige Pfuhl reinigt die ganze Erde bei der Wiederkunft Christi. Es sagt nichts von einer tausendjährigen Zeitspanne. In den Versen 12-14 heisst es: „…an dem die Himmel vom Feuer zergehen und die Elemente vor Hitze zerschmelzen werden. Wir warten aber auf einen neuen Himmel und eine neue Erde nach seiner Verheissung, in denen Gerechtigkeit wohnt. Darum, meine Lieben, während ihr darauf wartet, seid bemüht, dass ihr vor ihm unbefleckt und untadelig im Frieden befunden werdet.“
Vi gleder oss ikke til et årtusen, men til en ny himmel og en ny jord. Når vi snakker om den gode nyheten om morgendagens fantastiske verden, er det det vi skal fokusere på, ikke en midlertidig periode hvor synd og død fortsatt eksisterer. Vi har bedre nyheter å fokusere på: vi bør se frem til restaureringen av alle ting i den nye himmelen og på den nye jorden. Alt dette vil skje på Herrens dag når Kristus kommer tilbake.
Paul
Paulus presenterer det samme synet i 2. Tessalonikerne 1,6-7: „Denn es ist gerecht bei Gott, mit Bedrängnis zu vergelten denen, die euch bedrängen, euch aber, die ihr Bedrängnis leidet, Ruhe zu geben mit uns, wenn der Herr Jesus sich offenbaren wird vom Himmel her mit den Engeln seiner Macht.“ Gott wird die Verfolger des ersten Jahrhunderts strafen, wenn er zurückkehrt. Dies bedeutet eine Auferstehung der Ungläubigen, nicht bloss der Gläubigen, bei Christi Rückkehr. Das bedeutet eine Auferstehung, ohne eine Zeitspanne dazwischen. Er sagt es erneut in den Versen 8-10: „…in Feuerflammen, Vergeltung zu üben an denen, die Gott nicht kennen und die nicht gehorsam sind dem Evangelium unseres Herrn Jesus. Die werden Strafe erleiden, das ewige Verderben, vom Angesicht des Herrn her und von seiner herrlichen Macht, wenn er kommen wird, dass er verherrlicht werde bei seinen Heiligen und wunderbar erscheine bei allen Gläubigen, an jenem Tage; denn was wir euch bezeugt haben, das habt ihr geglaubt.“
Dette beskriver en oppstandelse, alt på samme tid, dagen Kristus kommer tilbake. Når Åpenbaringsboken snakker om to oppstandelser, står det i motsetning til det Paulus skrev. Paulus sier at det gode og det dårlige blir reist samme dag.
Paulus gjentar ganske enkelt det Jesus sa i Johannes 5,28-29 sagte: „Wundert euch darüber nicht. Denn es kommt die Stunde, in der alle, die in den Gräbern sind, seine Stimme hören werden, und werden hervorgehen, die Gutes getan haben, zur Auferstehung des Lebens, die aber Böses getan haben, zur Auferstehung des Gerichts.“ Jesus spricht von der Auferstehung der Guten und der Bösen zur selben Zeit – und wenn jemand die Zukunft am besten beschreiben konnte, dann war es Jesus. Wenn wir das Buch der Offenbarung so lesen, dass es Jesu Worten widerspricht, dann missdeuten wir es.
La oss se på Romerne, Paulus' lengste disposisjon om doktrinære spørsmål. Han beskriver vår fremtidige herlighet i Romerne 8,18-23: „Denn ich bin überzeugt, dass dieser Zeit Leiden nicht ins Gewicht fallen gegenüber der Herrlichkeit, die an uns offenbart werden soll. Denn das ängstliche Harren der Kreatur wartet darauf, dass die Kinder Gottes offenbar werden. Die Schöpfung ist ja unterworfen der Vergänglichkeit – ohne ihren Willen, sondern durch den, der sie unterworfen hat –, doch auf Hoffnung; denn auch die Schöpfung wird frei werden von der Knechtschaft der Vergänglichkeit zu der herrlichen Freiheit der Kinder Gottes“ (V. 18-21).
Hvorfor venter skapelsen på Guds barn når de mottar deres ære? Fordi også opprettelsen vil bli befriet fra dens trelldom - trolig samtidig. Når Guds barn blir åpenbart i herlighet, vil skapelsen ikke lenger vente. Skapelsen vil bli fornyet - det kommer en ny himmel og en ny jord når Kristus kommer tilbake.
Paulus gir oss det samme synet 1. Korinterbrev 15. Er sagt in Vers 23, dass diejenigen, die Christus angehören, auferweckt werden, wenn Christus zurückkehrt. Vers 24 sagt uns dann: „Danach das Ende…“, d.h. wenn das Ende kommen wird. Wenn Christus kommt, um sein Volk aufzuerwecken, wird er auch all seine Feinde vernichten, alles wiederherstellen und das Reich dem Vater übergeben.
Det er ikke nødvendig å kreve tusenvis av tidspunkter mellom vers 23 og vers 24. I det minste kan vi si at hvis tiden er involvert, var det ikke veldig viktig for Paul. Faktisk virker det som om en slik periode ville motsette seg det han skrev andre steder, og det ville motsette seg hva Jesus selv sa.
Roman 11 sier ingenting om et rike etter Kristi retur. Det som står her kan passe i en slik tidsramme, men i romerne 11 selv er det ingenting som kan føre oss til å forestille seg en slik tidsperiode.
Offenbarung
Nå må vi se på John's merkelige og symbolske syn, som utløser hele kontroversen. Viser John, med sine noen ganger bisarre dyr og himmelske symboler, ting som andre apostler ikke avslørte, eller presenterer han igjen på forskjellige måter samme profetiske rammeverk?
La oss starte i Åpenbaringen 20,1. En budbringer [engel] kommer fra himmelen for å binde Satan. Noen som kjente til Kristi lære ville sannsynligvis tenke: Dette har allerede skjedd. I Matteus 12 ble Jesus anklaget for å drive ut onde ånder gjennom deres fyrste. Jesus svarte:
„Wenn ich aber die bösen Geister durch den Geist Gottes austreibe, so ist ja das Reich Gottes zu euch gekommen“ (V. 28). Wir sind überzeugt, dass Jesus Dämonen durch den Geist Gottes austrieb; somit sind wir auch überzeugt, dass das Reich Gottes bereits auf dieses Zeitalter kam.
Jesus fügt dann in Vers 29 hinzu: „Oder wie kann jemand in das Haus eines Starken eindringen und ihm seinen Hausrat rauben, wenn er nicht zuvor den Starken fesselt? Erst dann kann er sein Haus berauben.“ Jesus war in der Lage, die Dämonen herumzukommandieren, weil er bereits in die Welt Satans eingetreten ist und ihn gebunden hat. Es ist dasselbe Wort wie in Offenbarung 20. Satan wurde besiegt und gebunden. Hier sind weitere Beweise dafür:
- I Johannes 12,31 sagte Jesus: „Jetzt ergeht das Gericht über diese Welt; nun wird der Fürst dieser Welt ausgestossen werden.“ Satan wurde während des Wirkens Jesu ausgetrieben.
- Kolosserne 2,15 sagt uns, dass Jesus seine Feinde bereits ihrer Macht entkleidet und „über sie triumphiert hat durch das Kreuz“.
- hebreerne 2,14-15 sagt uns, dass Jesus den Teufel durch seinen Tod am Kreuz zerstört [die Macht genommen] hat – das ist ein starkes Wort. „Weil nun die Kinder von Fleisch und Blut sind, hat auch er's gleichermassen angenommen, damit er durch seinen Tod die Macht nähme dem, der Gewalt über den Tod hatte, nämlich dem Teufel.“
- In 1. Johannes 3,8 heisst es: „Dazu ist erschienen der Sohn Gottes, dass er die Werke des Teufels zerstöre.“
Als letzte Stelle Judas 6: „Auch die Engel, die ihren himmlischen Rang nicht bewahrten, sondern ihre Behausung verliessen, hat er für das Gericht des grossen Tages festgehalten mit ewigen Banden in der Finsternis.“
Satan var allerede bundet. Hans makt har allerede blitt redusert. Så, når Åpenbaringen 20 sier at John så Satan å være bundet, kan vi konkludere med at dette er en visjon fra fortiden, noe som allerede har skjedd. Vi er satt tilbake i tid for å se en del av bildet som andre visjoner ikke har vist oss. Vi ser at Satan, til tross for sin fortsatte innflytelse, allerede er en beseiret fiende. Han kan ikke lenger holde folket i fullstendig forførelse. Teppet er tatt bort, og folk fra alle nasjoner hører allerede evangeliet og kommer til Kristus.
Deretter ledes vi bak kulissene for å se at martyrene allerede er med [ved] Kristus. Selv om de ble halshugget eller på annen måte drept, kom de til liv og levde sammen med Kristus. De er nå i himmelen, sier den amillennelle visjonen, og dette er den første oppstandelsen der de kommer til liv for første gang. Den andre oppstandelsen vil bli en oppstandelse av kroppen; Den første er ganske enkelt at vi i mellomtiden lever for å leve med Kristus. Alle som deltar i denne oppstandelsen er velsignet og hellig.
Der erste Tod unterscheidet sich vom zweiten. Daher ist es unrealistisch anzunehmen, dass die erste Auferstehung wie die zweite sein wird. Sie unterscheiden sich im Wesen. Genauso wie die Feinde Gottes zweimal sterben, so werden auch die Erlösten zweimal leben. In dieser Vision sind die Märtyrer bereits bei Christus, sie regieren mit ihm, und dies dauert eine sehr lange Zeit, durch die Wendung „tausend Jahre“ ausgedrückt.
Når denne lange tiden er over, vil Satan bli utgitt, det vil bli en stor trengsel, og Satan og hans krefter vil bli beseiret for alltid. Det vil bli en dom, et brennende basseng, og så en ny himmel og en ny jord.
Et interessant poeng om dette finnes i den originale greske teksten i vers 8: Satan samler nasjonene ikke bare for å kjempe, men for kampen - i Åpenbaringen 16,14 og 19,19. Alle tre versene beskriver den samme store klimakampen ved Kristi gjenkomst.
Wenn wir nichts anderes hätten als das Buch der Offenbarung, würden wir wahrscheinlich die buchstäbliche Auffassung akzeptieren – dass Satan eintausend Jahre gebunden wird, dass es mehr als eine Auferstehung gibt, dass es mindestens drei Phasen in Gottes Reich, dass es mindestens zwei kulminierende Schlachten und mehr als einen Satz von „letzten Tagen“ gibt.
Men Åpenbaringsboken er ikke alt vi har. Vi har mange andre skrifter,
som klart lærer en oppstandelse og lærer at enden kommer når Jesus kommer tilbake. Derfor, når vi møter i denne apokalyptiske bok om noe som synes å motsi resten av Det nye testamente, må vi ikke godta rart, bare fordi det kommer som en siste [boken i Bibelen]. Snarere ser vi på sin kontekst i en bok av visjoner og symboler, og vi kan se hvordan dens symboler kan tolkes på en måte som de ikke motsi resten av Bibelen.
Vi kan ikke basere et komplisert teologisystem på den mest uklare boken i Bibelen. Det ville invitere problemer og avlede oppmerksomheten fra det Nye Testamentet egentlig er. Den bibelske meldingen er ikke fokusert på et forbigående rike etter Kristi retur. Den fokuserer på det Kristus gjorde da han først kom, hva han gjør i kirken akkurat nå, og som et stort høydepunkt hvordan det hele ender etter han kom tilbake til evigheten.
Svar på Amillennialism
Amillennial-visningen mangler ikke bibelsk støtte. Hun kan ikke bli avskediget uten å studere. Her er noen bøker som kan være nyttige for å studere årtusenet.
- Betydningen av tusenåret: Fire visninger, redigert av Robert Clouse, InterVarsity, 1977.
- Åpenbaring: Fire Visninger: En Parallell Kommentar [Åpenbaringen: Fire Visninger, En
Parallel Commentary], av Steve Gregg, Nelson Publishers, 1997. - Den tusenårige labyrinten: Sortering av evangeliske valg [Maze Millennium - evangelicals
Sorter ut alternativer], av Stanley Grenz, InterVarsity, 1992. - Tre syn på tusenårsskiftet og utover, av Darrell Bock, Zondervan, 1999.
- Millard Erickson har skrevet en bok om årtusenet, og et godt kapittel om det i sin kristne teologi. Han gir en oversikt over alternativene før de bestemmer seg for en.
Alle disse bøkene forsøker å skissere styrken og svakhetene til hvert konsept i løpet av årtusenet. I noen kritiserer forfatterne gjensidige synspunkter. Alle disse bøkene viser at spørsmålene er komplekse og at analysen av de konkrete versene kan være ganske detaljert. Det er en grunn til at debatten fortsetter.
Svar av premillisten
Hvordan vil en supporter av premillennialisme reagere på den amillenniale visjonen? Svaret kan inneholde følgende fire punkter:
- Åpenbaringsboken er en del av Bibelen, og vi kan ikke ignorere dens lære bare fordi det er vanskelig å tolke eller fordi det er apokalyptisk litteratur. Vi må godta det som Skrift, selv om det endrer måten vi ser på andre passasjer. Vi må tillate det å avsløre noe nytt, ikke bare å gjenta det vi allerede har fortalt. Vi kan ikke anta på forhånd at det ikke vil avsløre noe nytt eller på annen måte.
- Videre avsløring er ikke en motsetning til den tidligere avsløring. Det er sant at Jesus talte om en oppstandelse, men det er ingen motsetning for å innse at han kunne bli reist over alle andre. Dermed har vi allerede to oppstandelser uten å motsette seg Kristus, og det er derfor ikke uoverensstemmende å anta at den ene oppstandelsen er delt inn i to eller flere perioder. Poenget er at hver person blir reist bare en gang.
- Spørsmålet om ekstra faser av Guds rike. Jødene forventet at Messias skulle innlede gullalderen umiddelbart, men det gjorde han ikke. Det var en enorm tidsforskjell i oppfyllelsen av profetiene. Dette forklares av senere avsløringer. Med andre ord, innsetting av aldri-før-avslørte tidsperioder er ikke en selvmotsigelse – det er en avklaring. Oppfyllelse kan og har allerede skjedd i faser, med uanmeldte hull. 1. 15. Korinterbrev viser slike faser, og det gjør også Åpenbaringsboken i sin mest naturlige forstand. Vi må ta hensyn til muligheten for at ting kan utvikle seg etter Kristi gjenkomst.
- Amillennial-visningen ser ikke ut til å være tilstrekkelig med språket til Åpenbaringen 20,1-3. Satan er ikke bare bundet, han er også fengslet og forseglet. Bildet er en hvor det ikke lenger har noen innflytelse, ikke engang delvis. Det er sant at Jesus talte om å binde Satan, og med rette, at han beseiret Satan på korset. Men Jesus Kristi seier over Satan er ennå ikke fullt ut realisert. Satan er fortsatt aktiv, han forfører fortsatt et stort antall mennesker. De opprinnelige leserne, som ble forfulgt av dyrets rike, ville ikke lett anta at Satan allerede var bundet, noe som ikke lenger kunne forføre folket. Leserne visste godt at det overveldende flertallet av det romerske riket var i forførelsesstatus.
Kort sagt, kan tilhengerne av amillennialen visning svare: Det er sant, kan vi tillate Gud å avsløre nye ting, men vi kan ikke anta fra starten av at noen uvanlige ting i Åpenbaringsboken er en ny ting faktisk. Snarere kan det være en gammel ide i en ny kjole. Tanken om at en oppstandelse kunne skilles av et tidsmessig gap betyr ikke at det faktisk er. Og vår ide om hva de opprinnelige leserne følte om Satan, skulle være vår tolkning av hva
Apokalyptisk symbolikk betyr egentlig kontroll. Vi kan gjøre et subjektivt inntrykk
av en bok skrevet i symbolsk språk, ikke bygge en sofistikert ordningen.
konklusjon
Was sollen wir nun sagen, nachdem wir nun die beiden gängigsten Ansichten über das Millennium gesehen haben? Wir können mit Sicherheit sagen, dass „einige christliche Traditionen das Millennium als buchstäbliche 1000 Jahre auslegen, das der Wiederkunft Christi vorausgeht oder folgt, während andere glauben, dass die Beweise der Heiligen Schrift auf eine symbolische Auslegung hindeuten: Eine unbestimmte Zeitspanne, die mit der Auferstehung Christi beginnt und bei seiner Rückkehr endet.“
Årtusenet er ikke en lære som definerer hvem en sann kristen er og hvem som ikke er. Vi ønsker ikke å dele kristne basert på deres valg av hvordan å tolke dette emnet. Vi anerkjenner at like oppriktige, like utdannede og like trofaste kristne kan komme til forskjellige konklusjoner om denne doktrinen.
Noen medlemmer av vår kirke deler premillennialet, noen amillennial eller andre perspektiver. Men det er mange ting vi kan enige om:
- Vi tror alle at Gud har all makt og vil oppfylle alle hans profetier.
- Vi tror at Jesus allerede har ført oss inn i hans rike i denne tidsalderen.
- Vi tror at Kristus har gitt oss livet, at vi vil være sammen med ham når vi dør, og at vi skal reise opp fra de døde.
- Vi er enige om at Jesus beseiret djevelen, men Satan utøver fortsatt innflytelse i denne verden.
- Vi er enige om at Satans innflytelse vil bli fullstendig stoppet i fremtiden.
- Vi tror at alle vil bli oppstandet og dømt av en barmhjertig Gud.
- Vi tror at Kristus kommer tilbake og triumfer over alle fiender og fører oss inn i evigheten med Gud.
- Vi tror på en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet lever, og denne fantastiske verden av imorgen vil vare evig.
- Vi tror at evigheten vil bli bedre enn tusenåret.
Vi har mye der vi kan være enige; vi trenger ikke å dele på grunnlag av forskjellige forståelser av rekkefølgen der Gud vil gjøre hans vilje.
Kronologien til de siste dager er ikke en del av Kirkens budskapsoppdrag. Evangeliet handler om hvordan vi kan gå inn i Guds rike, ikke om kronologien til når ting skjer. Jesus understreket ikke kronologi; Han understreket heller ikke et imperium som ville vare i en begrenset periode. Av 260 kapitlene i Det nye testamente handler kun en om årtusenet.
Vi gjør ikke tolkningen av Åpenbaringen 20 en trosartikkel. Vi har viktigere ting å forkynne, og vi har bedre ting å forkynne. Vi forkynner det gjennom Jesus Kristus, ikke bare i denne alderen, ikke bare i 1000 år, men for alltid kan vi leve i glede, fred og velstand som aldri slutter.
En balansert tilnærming til årtusenet
- Nesten alle kristne er enige om at Kristus kommer tilbake og at det skal bli dømt.
- Uansett hva Kristus vil gjøre etter hans retur, vil ingen som tror, bli skuffet.
- Den evige alder er mye mer strålende enn tusenårene. I beste fall er årtusenet nest beste.
- Den nøyaktige kronologiske sekvensen er ikke en integrert del av evangeliet. Evangeliet handler om hvordan du kommer inn i Guds rike, ikke de kronologiske og fysiske detaljer i visse faser i dette rike.
- Siden det nye testamente ikke vektlegger årtusens natur eller tidspunkt, konkluderer vi med at det ikke er en sentral bar i Kirkens oppdrag.
- Folk kan bli frelst gjennom årtusenet uten tro. dette
Punkt er ikke sentral for evangeliet. Medlemmer kan representere ulike meninger. - Uansett hvilket syn et medlem deler, skal han eller hun erkjenne at andre kristne oppriktig tror at Bibelen lærer ellers. Medlemmer bør ikke fordømme eller mocke de som har andre synspunkter.
- Medlemmer kan utdanne seg på andre visninger ved å lese en eller flere av bøkene som er oppført ovenfor.
- av Michael Morrison